Kunstig intelligens er i ferd med å endre måten vi jobber på, men ikke alle får være med på reisen. En fersk rapport fra Randstad viser at tilgangen til AI-kompetanse i dag er skjevt fordelt, ikke bare på bakgrunn av alder, men også kjønn og funksjonsevne. 

Ifølge Lars-Kristian Kjølberg, leder i Dfind Consulting, risikerer vi å forsterke forskjellene i arbeidslivet hvis ikke arbeidsgivere tar et større ansvar for inkluderende opplæring.

Kunstig intelligens er i ferd med å bli en sentral del av hverdagen i mange bransjer. Teknologien åpner for økt effektivitet, bedre beslutningsgrunnlag og nye måter å jobbe på. Samtidig er det en tydelig risiko: ikke alle arbeidstakere får den samme muligheten til å lære hvordan AI kan brukes i jobben deres.

Understanding Talent Scarcity: AI & Equity

 har bare 22 prosent av arbeidstakere i baby boomer-generasjonen blitt tilbudt opplæring i kunstig intelligens. Til sammenligning har 45 prosent av Gen Z og 43 prosent av millennial-arbeidstakere fått slike muligheter.

– Vi ser en tendens til at arbeidsgivere investerer i fremtiden, men glemmer nåtiden. Eldre arbeidstakere sitter ofte med verdifull erfaring og høy lojalitet, men blir likevel nedprioritert når det gjelder teknologisk oppdatering. Det er både urettferdig og ineffektivt, sier Lars-Kristian Kjølberg.

Kvinner får sjeldnere AI-opplæring enn menn

Det er ikke bare aldersforskjeller som gjør seg gjeldende. Rapporten peker også på et markant kjønnsgap: 71 prosent av menn sier de har AI-ferdigheter, mens bare 29 prosent av kvinner rapporterer det samme. Menn får oftere tilbud om opplæring, og har større tro på at opplæringen de får faktisk gjør dem i stand til å bruke teknologien i jobben.

– Vi må ikke tro at likestillingskampen er over bare fordi vi har lik tilgang til jobber. Når ny teknologi rulles ut, ser vi at gamle mønstre lett gjenoppstår. Da må vi være årvåkne. Hvis man bare tenker ‘den mest teknologikyndige får tilbudet, risikerer man å reprodusere en systematisk skjevhet, advarer Kjølberg.

Personer med funksjonsnedsettelser er teknologiske pionerer med risiko for å falle utenfor

Et lyspunkt i rapporten er at personer med funksjonsnedsettelser ofte bruker AI mer aktivt i arbeidshverdagen enn kolleger uten slike utfordringer. Mange benytter teknologien til problemløsning og kommunikasjon, og ser muligheter som andre kanskje overser. Samtidig sier nesten en tredel at de ville vurdert å slutte i jobben dersom de ikke fikk AI-opplæring.

– Dette viser hvor viktig det er å ta inkluderende opplæring på alvor. Mange av dem som har størst potensial for å bruke teknologien, får minst støtte. Det er ikke bærekraftig, verken sosialt eller forretningsmessig, sier Kjølberg.

Rettferdig tilgang gir konkurransefortrinn

AI kan være et kraftig verktøy for å løse kompetansemangel og øke produktiviteten, men bare dersom hele arbeidsstyrken får delta. I en tid med økende knapphet på talenter, er det ikke rom for å ekskludere deler av befolkningen fra teknologisk utvikling.

– Det handler ikke om å være snill. Det handler om å tenke strategisk. Mangfold i AI-kompetanse gir virksomheter flere perspektiver, bedre løsninger og høyere endringsevne. Men for å få det til, må vi bygge systemer som fanger opp og løfter alle, ikke bare de unge, sultne og teknologisk orienterte, sier Kjølberg.

Randstads rapport avslutter med fire konkrete anbefalinger til arbeidsgivere som ønsker å bruke AI til å redusere, ikke forsterke, ulikhet i arbeidslivet: Tenk nytt om læring med raske, målrettede kurs Utforsk teknologiens grenser og muligheter sammen med ansatte. Skreddersy opplæring til ulike grupper. Samarbeid bredt, med skoler, organisasjoner og samfunnet for øvrig. 

– Det er nå vi legger grunnlaget for hvordan AI vil prege arbeidslivet i tiårene som kommer. Og det valget er vårt. Skal teknologien skape muligheter for alle, eller bare for noen? avslutter Lars-Kristian Kjølberg.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker mer innsikt i rapporten, eller tips til hvordan din virksomhet kan jobbe mer inkluderende med AI-opplæring.

AI løfter arbeidslivet, men ikke for alle

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet, men ikke alle får delta. Hvordan kan vi sikre at alle får ta del i den teknologiske utviklingen?

Aktuelt

AI løfter arbeidslivet, men ikke for alle