La hodet ligge litt på blokken før du legger det i bløt!

Karianne Tørum

I større eller mindre grad er vi alle avhengige av tilbakemeldinger fra de rundt oss. Både for å få en bekreftelse når vi gjør noe riktig, og for å gjøre noe bedre neste gang.

Noen fagfelt er vanskelig for andre å mene noe om. Jeg kan for eksempel ikke si «Kjære pilot, jeg ville ikke dratt i den spaken om jeg var deg». Det ville blitt litt dumt tror jeg. Såpass selvinnsikt har man.

Vi som jobber med design, i alle sine former, er vant til å få tilbakemeldinger på alt vi gjør. Fra alle. Hele tiden.

Alle har sin subjektive mening om budskapet du forsøker å formidle. «Jeg tror ikke noen vil trykke på den knappen», «Jeg syns ikke fargen passer» eller «Jeg føler ikke at det sitter 100% enda».

\"\" — Photo by Zachary Kadolph on Unsplash

Og så innmari kjipt det kan være å få dårlige tilbakemeldinger på noe du har lagt sjela di i…

Spesielt fra mennesker som overhode ikke har din erfaring. Mennesker som jobber med helt andre ting. De kommenterer på ting som tilhører ditt fagfelt, og du river deg i håret over alle disse innspillene som ikke passer i dine egenoppbygde bias.

Det må du slutte med! Fordi de har all rett til å mene noe. De skal mene noe. Og du skal være evig takknemlig for alle tanker, meninger og innspill uansett hvem det kommer fra.

Jeg husker at det å ha “Fingerspitzgefühl”, (teft, finfølelse og intuisjon) var et stort kompliment for 20 år siden. Hadde du fingerspitzgefühl hadde du “alt”. Det er fortsatt ingen tvil om at noen har et ekstra godt blikk for hva som fungerer visuelt, eller hvordan man kan gjøre et budskap interessant…
Så jeg vil nødig tråkke noen på tærne her. Men det å bruke fingerspitzen til å bare designe på gefühlen, er langt fra nok.
For hvem er det som skal bestemme om teften eller intuisjonen din er riktig?

Som UX-designer er det bare ett riktig svar: «Kunden bestemmer alt!»

En annen fin setning er: “All kommunikasjon skjer på mottakers premisser”. Sier man det, har man liksom skjønt det. Det høres veldig smart ut. Spesielt dersom man tar av seg brillene sine, og benytter dem til å peke på forsamlingen mens man sier ordene, og legger til en selvsikker “…alltid!” på slutten av setningen.
Da er det etablert. All kommunikasjon skjer på mottakers premisser.

\"\" — Photo by Sammy Williams on Unsplash

Problemet er jo bare at det er så innmari mange mottakere. Og ingen av dem mener det samme. Hadde de gjort det så hadde jobben vært såre enkel. (Og kanskje litt kjedelig…)

Så når enkelte respondenter i brukertesten din sier at “det er for lite informasjon”, kan du være sikker på at andre syns det er alt for mye tekst å forholde seg til. Samtidig mener den meget erfarne kollegaen din, at det beste er å kutte informasjonen helt, og legge inn en knapp som kan lede kunden til et annet sted der du kan få all informasjon, hvis de ønsker det.

Så hva skal man gjøre da, dersom det tross alt bare var én person i brukertesten som snublet over «den rare greia» i løsningen din, når de ni andre ikke møtte det samme problemet?
Hvordan kan vi vite at ikke denne ene personen faktisk var den som satte fingeren på hvor skoen egentlig trykker?

Kvantitativ innsikt. Og nå må jeg rope skikkelig høyt:

Analyse kan ikke være en egen avdeling som sender ut generell informasjon på overordnet nivå til produktteamene i et selskap!

\"\" — Photo by Jason Rosewell on Unsplash

Vi må ha analyse med oss hele veien. Vi må ha hodet langt ned i grøten på massene, slik at vi vet hvilke problemområder som faktisk er viktige når vi gjennomfører brukertesten. Og slik at vi kan vite hvilke oppgaver som bør prioriteres når oppsummeringen av brukertesten foreligger.

Vi må monitorere alt vi gjør. Og vi må kryssjekke resultatene. For hva hjelper det om flere kunder gikk et steg videre i flyten din med det nye designet, eller at flere trykket på den nye knappen, — dersom den totale konverteringen går ned?

Man kan selvfølgelig ikke være ekspert på alt. Og det er nok ingen som forventer at du som designer skal være en Google Analytics ekspert.
Men selv om du ikke har tilgang til en dedikert ressurs med inngående kunnskap om analyse på teamet, er det allikevel ganske mye man kan finne ut av selv.

Det krever selvfølgelig litt tid, og mest sannsynlig må du få hjelp av noen som er litt mer kyndig på fagfeltet for å sikre at du ser på riktige tall.
Og det er slett ikke sikkert du blir så mye klokere på akkurat det du lurte på i starten. Kanskje fordi det ikke var satt riktig tracking på det du ville sjekke, eller kanskje det ikke finnes et svart/hvitt svar?

Men jeg kan love deg at du finner ut noe!

Kanskje noe helt annet enn det du hadde tenkt på?
Noe som gjør at du må parkere din egenoppbygde bias?
Kanskje noe som gjør at du må legge fra deg komponenten du har brukt ukesvis på å forbedre med din fingerspitzgefühl, fordi den ikke blir brukt av kundene uansett hvor fantastisk den fungerer i seg selv?

Så ja; det kan være meget smertefullt å legge hodet på blokken.

Men det er helt nødvendig, dersom du skal ha et grunnlag for å legge hodet i bløt, — og ikke i tåke!

\n $\"\"$

La hodet ligge litt på blokken før du legger det i bløt! was originally published in Dfind Consulting on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.