Tverrfaglig samarbeid genererer store besparelser

Skrevet av: Eirik Gihle
UX design

I 2004 skjedde det noe som fikk store konsekvenser. Det var da vi fikk deltagerdrevne interaktive tjenester, også kjent som web 2.0. Vår intelligens ble koblet sammen i samtid og vi kunne jobbe sammen innenfor samme rammer, ikke lenger bare løsrevet på egenhånd.

Av: Karianne Tørum og Eirik Gihle

Takket være denne innovasjonen kan vi i dag diskutere, gi og få tilbakemeldinger på eget og andres arbeid i samtid og vi kan designe løsninger sammen med andre, løsrevet fra sted og tid. Konseptet der enkeltindivider opererer som «kreative genier» har gradvis gått forbi (– og takk for det)! Det faktum at digitale produkter og tjenester er komplekse har ført til en erkjennelse av at selve prosessen og produktet blir bedre når flere fagfelt jobber sammen mot et felles mål. Med gode digitale samarbeidsverktøy har det blitt enklere å involvere flere i designprosessen, også fra andre fagfelt.

Photo by Scott Graham on Unsplash

Design Collabration
Før i tiden var det vanlig å sette navnet sitt på alt man hadde laget. Spesielt innen design. Man satte gjerne eget navn på illustrasjoner, eller firmaets logo dersom et produkt var utviklet av et byrå. Designmanualer som ble trykket var forbeholdt ansatte i selskapet, og designmanualer på nett var gjerne passordbeskyttet. Vi var opptatte av «åndsverksloven», og at ingen skulle stjele idéene våre. Og tanken var god, den gang. Alle skulle få noe igjen for arbeidet sitt, og alle skulle bli anerkjent for det de hadde utviklet. Det vi imidlertid ikke hadde like mye av var effektiviteten og standardene.
Som bruker av en tjeneste ønsker vi forutsigbarhet. Ikke nødvendigvis at alt skal se likt ut, men vi ønsker ikke å bruke tid på å vurdere om knappen kan trykkes på, eller på hvilken måte man kan zoome inn på et bilde. Faste mønster gjør det lettere for alle, og et selskap alene kan ikke stå for opplæringen av et helt samfunn. Derfor kopierer vi hverandre, — med god grunn! (Det hadde forresten også vært ganske slitsomt å reise rundt i verden om alle verdens T-banekart så helt forskjellige ut.)
Teknologi og design går i dag hånd i hånd, og det er ikke bare mellom designere det deles. Design Collaboration er en tilnærming til design hvor man erkjenner avhengigheten av andre fagfelt for å kunne flytte en abstrakt idé til et ferdig produkt. Et slikt samarbeide bringer flere perspektiver inn i utviklingsfasen og man ser en utfordring fra flere vinkler, og kan vurdere ideer fra ulike faglige perspektiver. Å tørre å slippe designet sitt, for å la andre bygge videre på idéene man har, bidrar ikke bare til å sikre et mer robust konsept, men kan i tillegg gi et langt større markedspotensiale. Det å kunne diskutere idéer og la andre bygge videre på dem gjør dem robuste med et større markedspotensial.

Økonomisk perspektiv
Vi designere i skandinavia er veldig flinke til å plassere brukere og deres behov i sentrum, men vi er også avhengig av å forstå og inkludere det økonomiske aspektet tidlig i utviklingsprosessen. Det koster å utvikle og forvalte en tjeneste, og tjenesten som utvikles må generere penger i form av inntekt fra sluttbruker eller besparelser ved at tjenesten overtar for eksisterende løsning og frigjør kapital. En god designmetodikk koblet med analytisk tilnærming er derfor nødvendig. Et eksempel på økonomisk besparelse ved hjelp av god metodikk kan være samarbeide mellom designere og utviklere tidlig i designprosessen for å sikre at man tar høyde for de tekniske mulighetene som er tilstede og kartlegge eventuelle begrensninger. Dermed elimineres potensielle dyre tekniske sperringer allerede tidlig i utviklingsfasen. Det er også begrenset hvor mye personer fra ett fagfelt klarer å arbeide alene når man skal vektlegge brukerbehov og definere produktmål.
Andre tiltak som gir økonomisk gevinst er endringen fra designmanualer til åpne designsystemer. Slike designsystem utvikles gjennom Design collaboration og genererer enorme besparelser da ferdiglagte komponenter og kodebibliotek gjenbrukes, både i skissefaser og utviklingsfaser, på tvers av hele applikasjonen. Det sikrer også en helhetlig og enhetlig profil og, ivaretar merkevaren på alle flater og kanaler.

Effektive verktøy
For å gjennomføre effektive prosjektsamarbeid, er det viktig at man har gode verktøy som legger til rette for samarbeid. Slike samarbeidsverktøy fjerner flere barrierer for de involverte parter ved at det er enkelt å få tilgang til det som lages og man kan designe sammen i sanntid. Det hjelper til å holde fokus på rett sted, og man kan samarbeide om design og flyt uten å ødelegge en “original”. Før var vi avhengig av verktøy som gav oss grunnleggende versjonskontroll i steden for effektiv samarbeid. En hver designer satt på sin versjon og lastet for eksempel en sketch-fil opp i dropbox. Et annet team-medlem måtte så laste det ned, gjøre sitt arbeid for så å laste det opp igjen. Det å gjøre kjappe endringer var vanskelig siden et annet teammedlem kanskje satt og arbeidet med filen. Denne versjonskontrollen gjorde et effektivt samarbeid vanskelig, tidkrevende og lite motiverende. Nå har designerne fått nye samarbeidsverktøy som for eksempel Figma. Her kan de involverte jobbe i samme fil på samme tid, kommunisere med hverandre i samtid og involverte stakeholders som for eksempel jurister eller produkteier. Man kan chatte, lage prototyper, gjennomføre brukertester, og generere CSS og html til frontendutviklerne. Rett og slett ganske så flott og på tide!


Tverrfaglig samarbeid genererer store besparelser was originally published in Dfind Consulting on Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and responding to this story.